|
Innkalling til møte tir. 5.mai kl. 18:00 for å samle inn alt arbeidet som er utført i forbindelse med idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning.
Møtelokalet er i Bentnesveien 50 (Lerøy Hydrotech AS)
Planen er nå å få inn all dokumentasjon og samle det i et kompendie.
------------------------------------------------------------
Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning
Før det søkes om tilskudd må planer for anlegget være idrettsfunksjonelt godkjent.
Motorsportanlegg med en større total kostnad enn 5 mill. krever godkjenning fra departementet
Dette for å sikre behovsriktige og gode idrettsfunksjonelle anlegg. I tillegg at estetiske og miljømessige forhold ivaretas.
Krav til søknad og idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning:
Generelle vedlegg:
- Anlegget må være med i en vedtatt kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet.
Opplysning om anleggets plass i kommunal plan for idrett og fysisk
aktivitet. Få fra kommunen
- Kart/tegning av anlegget der alle deler er inntegnet. Situasjonsplan i målestokk 1:1000 eller 1:500 med samlet arealdisponering
og hovedtrekk i terrengbehandling. Planen skal angi høydekurver. På
planen vises hvilket område som disponeres for anlegget og hvilke
utvidelsesreserver som er sikret. Oppdeling i evt. byggetrinn angis
Tror vi har det (Roger/Stein Roger)
- Behov for anlegget: Behovsoppgave med redegjørelse for den kartlegging av behov
som har vært
foretatt og resultatet av den. Det skal særlig redegjøres for barn og ungdoms
behov. Dette behovet skal holdes opp mot eksisterende tilbud og vil danne
grunnlag for innhold og dimensjonering av anlegget. Her holder det ikke med 50 barn
som vil kjøre cross. Vi må ha uttalelser fra nabokommuner og klubber om at dette vil
være et hovedanlegg for distriktet. Kanskje forbundet kan komme med en uttalelse om
Behovet i regionen.
Julian jobber med dette.
- Enkelt kostnadsoverslag
Magnus jobber med dette
- Foreløpig plan for finansiering og drift av anlegget.
Her må vi ha noen tall på kostnadene først.
6. Dokumentasjon av anleggets tilpasning til nabobebyggelsen og
Landskapets karakter. Det kan benyttes oppriss, aksonometri, perspektiv,
modellfoto.
Her har vi tegninger/film
Vedlegg ang.bygninger: Klubbhus – vaskehall – verksted - bane
- Plantegninger av alle etasjer (også kjeller) i målestokk 1:100, med inntegnet
dørslag, dusjhoder, innredning i WC, garderobe, kjøkken etc.
- Snittegninger i målestokk 1:100 som viser takhøyde, stigning på eventuelle
tribuner o.l.
- Fasadetegninger i målestokk 1:100.
- Oppbygging av bane (Detaljert kart av banen /hopprofil/snitt av banelegeme)
- Roger har tegninger av banen
( kan dette lånes fra andre klubber ? Det er mulig å endre disse tegningene før vi skal
bygge. )
Dette jobber Morten/Stig med Arve tar seg av verksted og hall. Både tegninger og kostnader
- Uttalelse fra miljøavdelinga i fylket ang. arealbruk.
Vedlegg ang. Lysanlegg:
Lysanlegg skal utformes i henhold til NS-EN 12193. Det må foreligge
forhåndsgodkjenning for selve hovedanlegget for at det skal kunne gis støtte til
lysanlegg. Lyspunktene/lysmastene må plasseres på plan i samme målestokk som det
kreves for hovedanlegget.
Videre må det gis opplysninger om:
• lys (lux)
• jevnhet
• lyspunkthøyde
• valg av type lyskilde
Magnus jobber med dette
2.5.8 Estetisk og miljømessig kvalitet ved idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning
Generelt
Ved idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av idrettsanlegg skal estetiske og
miljømessige forhold tillegges vekt og kan få avgjørende betydning for godkjenning.
Det anbefales derfor å engasjere arkitekt og andre rådgivere ved større anlegg/bygg.
Ved søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning skal redegjørelse vedrørende
arkitektur- og miljøforhold foreligge. Redegjørelsen skal være basert på departementets
skriv V-0914B og V-0915B.
Ved større idrettsanlegg bør det foreligge et miljøoppfølgingsprogram.
En bevisst holdning til følgende momenter vil bidra til en god estetisk og
miljømessig kvalitet:
Vurdering av bygget/anlegget sett i forhold til tomt og omgivelser
Det er ønskelig med en funksjonell arealdisponering der bygg, idrettsbaner,
atkomstforhold, veier, parkering og grøntanlegg/beplantning inngår i en god og
samlende helhet. Anleggene må i tilstrekkelig grad ta hensyn til omgivelsene, både når
det gjelder innpassing i natur- og kulturlandskap og samspill med eksisterende
bebyggelse i området rundt. Det er derfor viktig at eventuelle inngrep i naturen blir
skånsomt utført, og at anlegget/bygget avsluttes mot terrenget på en god måte.
Anleggene bør ha nok areal til vegetasjon og beplantning og til buffersoner mot naboer.
Det er viktig å ha et bevisst forhold til stedets egenart i forhold til bygningsstruktur,
takformer, farger m.m. i omkringliggende bebyggelse.
Ved plassering på tomt må følgende miljøforhold vurderes:
• om lokalklima og vind vil påvirke energiforbruket
• om anlegget vil bli påvirket fra lokal luftforurensning eller støy
• om anlegget vil påvirke med lokal forurensning eller støy
• om anlegget vil bli påvirket av radon og grunnforurensninger
• om anleggets plassering vil bidra til økt biltrafikk fordi det ligger langt fra kollektiv
transport
Dokumentasjon som viser at miljøforhold har vært vurdert bør vedlegges søknaden.
Vurdering av estetiske og miljømessige kvaliteter av anlegget i seg selv
Gode romløsninger og forbindelseslinjer mellom rom:
Publikumsarealer, som inngangsparti og vestibyle, bør gis særlig omtanke i
utformingen. Tilrettelegging for sosial kontakt.
Estetisk kvalitet i byggets eksteriør
God komposisjon av volumer, flater og materialer. For større idrettsbygg og -anlegg blir
formmessig artikulasjon særlig viktig. Dette kan løses på flere måter:
• oppdeling av volumer, sprang i flater, fargesetting
• konstruktiv og formmessig dristighet
• særlig omsorg i utforming av viktige partier, som inngangsparti.
Tilbygg
Ved tilbygg til eksisterende hus blir det viktig å forholde seg til byggets opprinnelige
karakter, vurdere hvilke estetiske elementer som bør beholdes og hva som bør/kan
endres.
Gjennomtenkt ressursbruk
Tilrettelegging for fleksibel bruk og tilpasningsmuligheter ved fremtidige endringer.
Høy grad av arealeffektivitet vil bidra til redusert ressursforbruk i så vel bygge- som
driftsfasen. Høy grad av arealfleksibilitet vil legge til rette for så vel fleksibel bruk som
fremtidige endringer.
Materialbruk må vurderes ut fra funksjonelle og estetiske hensyn, og ut fra FDVUkostnader
(holdbarhet over tid). Bygningsmaterialer skal være bestandige og
miljøvennlige. Dette vil bidra til å sikre et godt inneklima.
Stoffer som er omtalt på A og B listen (jf. St. meld. nr 58(1996-97)) skal unngås i
idrettsanlegget og for stoffer som er omtalt på SFTs OBS-liste bør andre stoffer være
vurdert. Bruk av Svanemerkede byggevarer eller byggevarer som tilfredsstiller slike
krav, bør prioriteres. For de øvrige byggevarene bør det foreligge en miljødeklarasjon.
Energi
Energibruken må vurderes ut fra både energifleksibilitet og energieffektivitet. De
valgte energiløsningene skal i størst mulig grad være basert på fornybare energikilder.
Bruk av vannbåren varme er et viktig bidrag til høy energifleksibilitet ved at lokale
fornybare energikilder kan brukes til å varme vannet som sirkulerer i systemet. Bruk av
varmepumper er et viktig bidrag til god energieffektivitet og god driftsøkonomi i
idrettsanlegg.
Avfall
Avfallsmengdene reduseres mest effektivt gjennom prosjektering og en bevisst
holdning til avfallet fra bygging av nye idrettsanlegg. Tilsvarende holdning til
avfallsprodukter er nødvendig ved rehabilitering eller riving av eldre anlegg.
23
Det skal foreligge en avfallsplan for både byggefasen og driftsfasen ved bygging av nye
idrettsanlegg, samt krav om avfallsminimerende tiltak i byggeperioden. Det skal
foreligge både miljøsanerings- og avfallsminimerende tiltak i byggeperioden.
Vannbesparende armaturer sparer både energi og vann.
|
